Nøkkelen til det grønne skiftet

Nøkkelen til det grønne skiftet

Klima kommunikasjon blir sett på som nøkkelen til det grønne skiftet. For å gjennomføre en vellykket klima kommunikasjon må vi gå rundt barrierer. Per Espen Stoknes presenterer fem ulike barrierer som en må finne løsning på. Han er både er psykolog og har en PhD i økonomi som gir han gode forutsetninger for å kunne belyse akkurat dette teamet. Barrierene som jeg skal ta for meg omhandler distanse, dommedag, kognitiv distanse, nekt og identitet.

Svak tro på det grønne skiftet i næringslivet | Agder Energi
Foto: Agder energi

Barriere 1 – Distanse

Klima kommunikasjon tradisjonelt sett blir kommunisert i fortid eller fremtid. Det blir ofte satt en grense for hvem klimautfordringene berører ved både geografisk og sosial distanse. Det gir en følelse av at det ikke gjelder «oss», men «dem» og dette fører til en ansvarsfraskrivelse som foreleseren vår Cecilie Staude forteller om. En løsning på denne barrieren kan være sosiale strategier. Å skape klima kommunikasjon på riktige kanaler hvor en kan påvirke forbrukernes holdninger og handlinger her og nå. På grunn av den geografiske avstanden trenger en å kommunisere lokalt hvor det blir satt i gang tiltak en kan gjøre i lokalt nærmiljø. En må kommunisere noe som har betydning nå og som står forbrukerene nært.

Barriere 2 – Dommedagen

Fokuset på frykt i stede for løsninger ser vi ofte i dagens media. På nyhetene er det en rekke negative saker hver dag som gjør at de positive ikke kan veie opp. Generelt i dagens media er det mye negativitet og hvor folk i stede for å kunne se hva en selv kan gjøre bedre velger å uttrykke negative kommentarer mot hva andre gjør. En løsning for å kunne bryte ned disse dommedagene er å ha støttende strategi rammer som gir en positivt budskap for eksempel ved å vise klimakrise ved et bildet av en brannmann som redder et barn fra flom. Flom er en klimaårsak, samtidig som at det bygger på noe positivt som har skjedd ved at dette barnet ble reddet.

Barriere 3 – Kognitiv dissonans

Atferdspsykologi kan være med på å gi mennesker ett dytt i riktig retning. Vi mennesker tar mange dårlige avgjørelser, for både oss selv og samfunnet. Det er slik det er å være et menneske, men det er viktig at vi også kan lære av våre feil. For å kunne komme oss forbi kognitiv dissonans så vil det kanskje være nødvendig med tiltak som på en enkel måte kan påvirke oss til å ta bedre avgjørelser. Nudging er små tiltak som kan styre folk i retning av ett visst valg, uten å gripe inn i folks valgfrihet for eksempel ved skilting og merking. Dette ser vi blir brukt under denne pandemien og det utgjør en atferdspsykologi hos folk.

Barriere 4 – Fornektelse

Norge er konkurrerende i klimafornektelsestoppen. Dette betyr at vi enten velger å tro at konsekvensene av klimakrisen ikke vil bli så store som en tror eller at det er så fjernt at vi ikke klarer å se konsekvensene tydelig nok enda. For å kunne gjøre tiltak mot fornektelse trenger en spredning av motiverende tilbakemeldinger og vis av fremdrift. Dette kan for eksempel være å motivere folk til de små hverdagslige tingene som å gå dit man kan, ta kollektivt, slukke lys, bruke minst mulig plast og resirkulering.

Barriere 5 – Vår identitet

Menneskers identitet i forhold til bærekraft og å ta miljøbevisste valg består av psykometriske segmenterings-kriterier. Disse identitetstypene blir delt inn i 6 ulike punkter fra mest miljøbevisste til minst.

  1. De grønne: Står for at miljøfaktorer er kritisk viktige faktorer som påvirker alle beslutninger.
  2. De samvittighetsfulle: Ønsker å bli mer miljøvennlige med særlig fokus på avfallssiden, men mindre fokus på klimaeffekter av kollektive beslutninger.
  3. De begrenset miljøansvarlige: Pragmatiske realister som ønsker å bli mer miljøvennlige.
  4. Bidragsyterne: Miljøskeptikere som ikke ser behovet for atferdsendringer på bakgrunn av at de ikke vektlegger sosiale og miljømessige forhold.
  5. De langsiktige motstanderne: De har helt andre andre prioriteringer som knytter dem til miljøproblematikk.
  6. De uinteresserte: Ser på miljøbevegelsen som en eksentrisk minoritet. Innser at det eksisterer miljøproblemer, men er ikke interessert i å knytte miljøproblemer til egne valg og beslutninger.

Løsning for disse identitetstypene er å finne nye indikatorer og signaler som folk kan knytte seg til, uten å bygge på skam. Dette må kommuniseres med et enkelt språk med enkle begreper for å bli forstått av alle.

For å oppsummere er det altså viktig å motivere, gi tilbakemeldinger, møte forbrukerne lokalt og på riktige medier, kommunisere med enkelt språk, komme med troverdige historier og vise til hva som skjer her og nå.

-Tindra

Kilder: https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *